EnergiSmartStrøm, solceller og sparing
Meny
Isolasjon

Etterisolering: hva sparer du på bedre U-verdi?

Varmetapet er U-verdien ganget med arealet, Kd (graddøgn) og 24, delt på 1000. De 24 timene gjør graddøgnene om til gradtimer. Går veggen fra U 0,80 til 0,22 på 120 kvadratmeter i Oslo, sparer du rundt 6 471 kWh i året.

  • Gratis
  • Ingen innlogging
  • Regnes i nettleseren
  • Kontrollert

Legg inn tallene dine

Resultatet oppdateres mens du skriver. Verdiene sendes ikke til noen server.

Konstruksjon
Styrer hvilket TEK17-krav og hvilken Enova-sats vi viser ved siden av.
Eksempel. Bare flaten du faktisk gjør noe med.
Eksempel for en uisolert vegg fra 1970-tallet. Lavere tall betyr bedre isolasjon.
TEK17 krever høyst 0,22 for yttervegg og 0,18 for tak.
Klima
Bestemmer Kd (graddøgn) for stedet. Jo kaldere, jo mer sparer isolasjonen.
Faktiske besparelser lander ofte 10 til 20 prosent under den rene fysikken. Sett 0,85 om du vil være forsiktig.
1,0 for panelovn. Har du varmepumpe, sett SCOP-verdien, for eksempel 3,5.
Økonomi
Eksempel. Bare merkostnaden for isolasjonen hvis du uansett skal skifte kledning.
Pris
Eksempel. Sett inn din egen totalpris fra regningen, altså kraft, nettleie og avgifter til sammen.

Ingen innlogging. Beregnes lokalt. Verdiene legges i nettadressen slik at du kan dele dem.

Resultat

Etterisoleringen kutter varmetapet fra 8 926 kWh til 2 455 kWh i året. Det sparer 6 471 kWh strøm, altså 7 766 kr per år.

Varmetap før tiltaket
8 926 kWh
Varmetap etter tiltaket
2 455 kWh
Spart varme
6 471 kWh
Spart strøm
6 471 kWh
Spart beløp per år
7 766 kr
Spart strøm per kvadratmeter
53,9 kWh/m²120 m² behandlet
Enova-støtte
18 000 kr25 prosent, maks 150 kr per m² innenfor arealgrensen
Netto investering
132 000 kr
Enkel tilbakebetalingstid
17,0 år
Kostnad per spart kWh over 30 år
0,68 kr/kWh
Akkumulert resultat etter 30 år
100 973 kr
TEK17-krav for denne bygningsdelen
0,22 W/(m²K)Vises som referanse, ikke som en vurdering av tiltaket
Varmetap før8 926 kWh
Varmetap etter2 455 kWh
Hva ulike U-verdier etter tiltaket gir
U-verdi etterSpart varmeSpart strømSpart per år
0,10 W/(m²K)7 810 kWh7 810 kWh9 372 kr
0,13 W/(m²K)7 476 kWh7 476 kWh8 971 kr
0,18 W/(m²K)6 918 kWh6 918 kWh8 301 kr
0,22 W/(m²K)6 471 kWh6 471 kWh7 766 kr
0,30 W/(m²K)5 579 kWh5 579 kWh6 695 kr
0,50 W/(m²K)3 347 kWh3 347 kWh4 017 kr

Radene bruker samme U-verdi før tiltaket som du har lagt inn.

Antakelser i denne beregningen
  • Kd (graddøgn) for Oslo er 3 874 Kd per år, referansested Oslo. Tallet er graddøgn, ikke gradtimer, og formelen ganger med 24 for å komme til gradtimer.
  • Realiseringsfaktoren er 1,00. Faktiske besparelser lander ofte 10 til 20 prosent under den rene fysikken.
  • Varmesystemet har virkningsgrad 1,0, der 1,0 er panelovn og en høyere verdi svarer til SCOP på en varmepumpe.
  • Bare transmisjonstap gjennom flaten er med. Luftlekkasjer, kuldebroer og ventilasjonstap er ikke regnet inn.

Viktig: Beregningen er et fysikkoverslag for én flate, ikke en energiberegning for hele bygget. Den erstatter ikke prosjektering eller en energirådgiver.

Beslektede verktøy

Slik fungerer beregningen

Varmetapet gjennom en flate er enkel fysikk: U-verdien sier hvor mye varme som slipper gjennom per kvadratmeter per grad temperaturforskjell, og Kd (graddøgn) sier hvor mange graddøgn det er i et år der du bor. De 24 timene i formelen er omregningen fra graddøgn til gradtimer, ikke en tilfeldig faktor.

Det som gjør etterisolering vanskelig å regne på, er ikke fysikken, men om du uansett skal gjøre jobben. Skal kledningen skiftes likevel, er det bare merkostnaden for ekstra isolasjon som skal med i regnestykket.

Formel og variabler

Q = U x A x Kd x 24 / 1000

Varmetap i kWh per år gjennom flaten. De 24 timene gjør graddøgn om til gradtimer.

Spart varme = (U_før - U_etter) x A x Kd x 24 / 1000 x r

Differansen i U-verdi gir besparelsen.

Spart strøm = spart varme / e

Med varmepumpe blir den elektriske besparelsen mindre.

U

U-verdi

Varmegjennomgangskoeffisient.

Enhet: W/(m²K)
A

Areal

Flaten som isoleres.

Enhet: m²
Kd

Graddøgn

Summen av graddøgn i året for fylket. Ett graddøgn er én grad under basistemperaturen i ett døgn, altså døgn og ikke timer.

Enhet: Kd (graddøgn)
r

Realiseringsfaktor

Hvor stor del av den teoretiske besparelsen du faktisk får.

Enhet:
e

Virkningsgrad

Virkningsgraden på varmesystemet som leverer varmen.

Enhet:

Eksempel: 120 m² yttervegg i Oslo

  • Areal: 120 m²
  • U-verdi før: 0,80
  • U-verdi etter: 0,22
  • Kd (graddøgn): 3 874
  1. 0,80 - 0,22 = 0,58 W/(m²K) i forbedring
  2. 0,58 x 120 x 3 874 x 24 / 1000 = 6 471 kWh spart varme
  3. 6 471 x 1,20 = 7 765 kr spart i året med panelovn

Resultat: Etterisoleringen sparer rundt 6 471 kWh og 7 765 kroner i året med disse forutsetningene.

Har du varmepumpe med SCOP 3,5, faller den elektriske besparelsen til rundt 1 849 kWh og 2 219 kroner.

Slik tolker du resultatet

Legg merke til at etterisolering lønner seg mindre i kroner når du allerede har varmepumpe. Varmen du sparer var billig fra før.

Kroner per spart kilowattime over levetiden er det tallet som lar deg sammenligne etterisolering med solceller og varmepumpe. Ligger den under strømprisen din, produserer tiltaket billigere enn du kjøper.

Begrensninger

  • Modellen regner bare på transmisjonstap gjennom flaten. Luftlekkasjer, kuldebroer og ventilasjonstap er ikke med.
  • Gratisvarme fra sol, mennesker og apparater er ikke trukket fra. Derfor er realiseringsfaktoren der.
  • Vi vurderer aldri om et tiltak oppfyller TEK17. Kravet vises bare som referanse ved siden av din egen verdi.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en U-verdi?

U-verdien er hvor mange watt som slipper gjennom én kvadratmeter av konstruksjonen når det er én grad temperaturforskjell mellom inne og ute. Lav U-verdi betyr godt isolert. En uisolert bindingsverksvegg fra 1950-tallet kan ligge rundt 1,0, mens en ny vegg ligger på 0,18 til 0,22.

Hva krever TEK17?

Paragraf 14-3 setter høyeste U-verdi til 0,22 for yttervegg, 0,18 for tak, 0,18 for gulv og 1,2 for vinduer og dører. Kravene gjelder nye bygg og hovedombygging, ikke ethvert vedlikeholdstiltak, men de er et fornuftig mål også ved etterisolering.

Får jeg Enova-støtte til etterisolering?

Enova gir 25 prosent av kostnaden, med et tak på 150 kroner per kvadratmeter. For vegg regnes maks 250 kvadratmeter, for tak og loft maks 150. Vegg må komme til U-verdi 0,22 eller lavere, tak til 0,18 eller lavere. Kontrollert 2026-08-06.

Hvorfor er realiseringsfaktoren 1,00 som standard?

Fordi vi ikke vil legge inn en skjult reduksjon du ikke ser. Fysikken gir 6 471 kWh i eksempelet vårt, og det er det tallet vi viser. Vet du at boligen din har mye gratisvarme, eller at du senker innetemperaturen etter tiltaket, sett faktoren ned selv.

Kilder

  • Byggteknisk forskrift TEK17 paragraf 14-3, energitiltakDirektoratet for byggkvalitet, Offentlig regelverk. Vi gjengir kravene, ikke veiledningsteksten.

    Kravene til høyeste U-verdi som vises ved siden av feltene for U-verdi.

    Kontrollert
  • Enova, tilskudd til energitiltak i boligEnova SF, Ingen åpen lisens. Satsene gjengis som faktaopplysning, teksten er vår egen.

    Satsene og kravene vi gjengir med egne ord. Beløpene er redigerbare i kalkulatoren.

    Kontrollert
  • PVGIS 5.3, beregning av solcelleproduksjon og temperaturEuropakommisjonen, Joint Research Centre, Fri bruk, Europakommisjonens gjenbrukspolitikk CC BY 4.0

    Kilden til produksjonstabellen per fylke og til temperaturene graddagene er regnet ut fra. Tallene er bearbeidet av oss.

    Kontrollert

Sist faglig kontrollert: