EMålt forbruk
Forbruket i perioden du målte.
Enhet: kWhÅrlig strømforbruk, korrigert for været
Skaler måleperioden opp til et år, og juster oppvarmingsdelen med forholdet mellom normalt og faktisk graddagstall. Da blir et kaldt år ikke lest som et sløsete år.
- Gratis
- Ingen innlogging
- Regnes i nettleseren
- Kontrollert
Resultat
Årsforbruket er 16 000 kWh. Normalårskorrigert blir det 15 049 kWh, altså lavere enn det du målte.
- Årsforbruk fra perioden
- 16 000 kWh
- Normalårskorrigert årsforbruk
- 15 049 kWh
- Differanse
- 950,6 kWh1 141 kr
- Normalt graddagstall, Oslo
- 3 874 KdReferansested Oslo, snitt 2014 til 2023
- Kostnad per år
- 19 200 kr
| Måned | Andel | kWh |
|---|---|---|
| Januar | 13,4 % | 2 144 kWh |
| Februar | 11,5 % | 1 835 kWh |
| Mars | 11,3 % | 1 808 kWh |
| April | 8,8 % | 1 404 kWh |
| Mai | 6,4 % | 1 029 kWh |
| Juni | 4,1 % | 653,6 kWh |
| Juli | 3,9 % | 616,4 kWh |
| August | 4,1 % | 661,0 kWh |
| September | 5,4 % | 859,3 kWh |
| Oktober | 8,3 % | 1 325 kWh |
| November | 10,2 % | 1 631 kWh |
| Desember | 12,7 % | 2 032 kWh |
Fordelingen bruker graddagene for fylket på oppvarmingsdelen og dager i måneden på resten.
| Periode | Energi | Kostnad |
|---|---|---|
| Døgn | 43,8 kWh | 52,60 kr |
| Uke | 306,8 kWh | 368,22 kr |
| Måned | 1 333 kWh | 1 600 kr |
| År | 16 000 kWh | 19 200 kr |
Måneden er ett år delt på tolv, altså 30,42 døgn. Kalendermåneder gir et litt annet tall.
Antakelser i denne beregningen
- 60 % av forbruket er antatt å gå til oppvarming. Bare den delen korrigeres.
- Graddagstallet i perioden var 4 300 Kd, mot 3 874 Kd i et normalår for Oslo.
- Basistemperaturen for graddagene er 17 grader, og døgnmiddelet er snittet av 24 timeverdier.
Viktig: Normalårskorreksjon er et sammenligningsverktøy, ikke en avregning. Det korrigerte tallet skal aldri brukes som grunnlag for en faktura.
Slik fungerer beregningen
Å sammenligne strømforbruket sitt fra år til år er nesten meningsløst uten å korrigere for været. En kald vinter kan gi ti prosent høyere forbruk uten at du har endret en eneste vane.
Normalårskorreksjon løser dette ved å skalere bare oppvarmingsdelen av forbruket med forholdet mellom det normale graddagstallet og graddagstallet i perioden du målte.
Formel og variabler
Årsforbruk = E x 365 / dSkalerer måleperioden opp til et helt år.
E_norm = E x a x Gn / G + E x (1 - a)Bare oppvarmingsdelen skaleres. Resten står urørt.
Graddag = maks(0, 17 - døgnmiddeltemperatur)Basistemperaturen er 17 grader.
aOppvarmingsandel
Hvor stor del av forbruket som går til oppvarming.
Enhet: %GGraddagstall
Summen av graddager i perioden.
Enhet: KdGnNormalt graddagstall
Snittet for fylket, 2014 til 2023.
Enhet: KdEksempel: en kald sesong i Oslo
- Målt forbruk: 18 000 kWh
- Oppvarmingsandel: 60 prosent
- Graddager i perioden: 4 300
- Normalt: 3 874
- 18 000 x 0,60 = 10 800 kWh til oppvarming
- 10 800 x 3 874 / 4 300 = 9 730 kWh normalårskorrigert oppvarming
- 9 730 + 7 200 = 16 930 kWh normalårskorrigert forbruk
Resultat: Det målte forbruket på 18 000 kWh svarer til rundt 16 930 kWh i et normalt år.
Korreksjonen er bare så god som oppvarmingsandelen du oppgir. Er den satt for høyt, blir korreksjonen for stor.
Slik tolker du resultatet
Differansen mellom målt og korrigert forbruk sier hvor mye av økningen som skyldes været. Er den nesten null, er det noe annet som har endret seg.
Det normale graddagstallet i tabellen vår er snittet av årene 2014 til 2023 for et referansested i fylket. Bruker du et tall fra en annen kilde med en annen normalperiode, får du et litt annet svar.
Begrensninger
- Graddagstallet gjelder referansestedet i fylket, ikke din adresse. Ligger du høyt over havet eller langt inne i landet, er ditt klima kaldere.
- Normalperioden 2014 til 2023 er ikke den offisielle klimanormalen 1991 til 2020, og gir derfor litt andre tall enn bransjestandarder.
- Modellen forutsetter at oppvarmingen følger graddagene lineært. Solinnstråling, vind og gratisvarme fra mennesker og apparater er ikke med.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en graddag?
En graddag er én grad under basistemperaturen gjennom ett døgn. Er døgnmiddeltemperaturen 7 grader og basen 17, gir det 10 graddager. Summen over et år sier hvor mye oppvarming været krevde.
Hvorfor er basen 17 grader og ikke 20?
Fordi en bolig får gratisvarme fra mennesker, belysning, apparater og sol. Innetemperaturen ligger derfor typisk noen grader over utetemperaturen selv uten oppvarming, og 17 grader er den etablerte norske konvensjonen for energigradtall.
Hvor stor andel av forbruket går til oppvarming?
I norske boliger med elektrisk oppvarming ligger andelen ofte mellom 50 og 70 prosent, medregnet varmtvann. En godt isolert nyere bolig ligger lavere, en eldre enebolig høyere. Prøv flere verdier og se hvor følsomt resultatet er.
Hvor kommer graddagstallene fra?
Vi har regnet dem ut selv fra timevis lufttemperatur i PVGIS fra Europakommisjonens Joint Research Centre, for årene 2014 til 2023. Døgnmiddelet er snittet av de 24 timeverdiene, ikke snittet av maksimum og minimum, og de to metodene gir ulike tall.
Kilder
- PVGIS 5.3, beregning av solcelleproduksjon og temperaturEuropakommisjonen, Joint Research Centre, Fri bruk, Europakommisjonens gjenbrukspolitikk CC BY 4.0
Kilden til produksjonstabellen per fylke og til temperaturene graddagene er regnet ut fra. Tallene er bearbeidet av oss.
Kontrollert - Hva er gjennomsnittlig strømforbruk i husholdningeneStatistisk sentralbyrå, CC BY 4.0
Referansenivået vi sammenligner et beregnet årsforbruk mot.
Kontrollert
Sist faglig kontrollert: