Kort svar
Solceller lønner seg når kostnaden per produsert kilowattime over levetiden ligger under det du ellers ville betalt for strømmen. Med et anlegg til 20 000 kroner per kWp i Oslo lander den kostnaden typisk et sted mellom 1 og 1,5 kroner per kilowattime.
Det avgjørende er ikke hvor mye anlegget produserer, men hvor mye av produksjonen du bruker selv. Strømmen du bruker selv sparer deg for hele totalprisen. Overskuddet du selger gir bare kraftprisen.
De tre tallene som avgjør
Det første er prisen. Kroner per kWp er den eneste måten å sammenligne to tilbud på, og små anlegg koster alltid mer per kWp enn store, fordi rigg, stillas og elektrikerarbeid er nesten det samme uansett.
Det andre er egenforbruksandelen. Den avhenger av hvor mye strøm du bruker mens sola skinner, og den faller når anlegget blir større. Et anlegg som er dobbelt så stort produserer dobbelt så mye, men du bruker ikke dobbelt så mye selv.
Det tredje er differansen mellom kjøps- og salgspris. Er den stor, er det verdt mye å bruke strømmen selv. Er den liten, spiller egenforbruket mindre rolle, og da kan et større anlegg forsvares.
- Kroner per kWp: sammenlign tilbud på omtrent samme størrelse.
- Egenforbruksandel: hvor mye av produksjonen du bruker selv, i prosent.
- Prisdifferanse: kjøpspris minus salgspris, per kilowattime.
- Enova-støtte: 25 prosent av kostnaden, maks 2 500 kroner per kW installert effekt.
- Levetid: paneler har ofte 25 til 30 års ytelsesgaranti, vekselretteren vesentlig kortere.
Enova-støtten, og hva den faktisk utgjør
Enova gir 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader for et solcelleanlegg, med et tak på 2 500 kroner per kW installert effekt. Satsen er kontrollert 6. august 2026, og den kan endres, så sjekk alltid vilkårene på enova.no før du søker.
Taket per kW gjør at støtten treffer ulikt. Et anlegg på 8 kWp til 160 000 kroner får 20 000 kroner, altså taket per kW. Et anlegg på 8 kWp til 60 000 kroner får 15 000 kroner, altså 25 prosent, fordi kostnaden er lav.
Konsekvensen er at støtten utgjør en større andel av et billig anlegg enn av et dyrt. Det er verdt å ha med når du sammenligner tilbud som ligger langt fra hverandre i pris.
| Tiltak | Sats | Tak |
|---|---|---|
| Solcelleanlegg | 25 prosent | 2 500 kr per kW installert effekt |
| Luft til vann varmepumpe | 25 prosent | 20 000 kr, krever vannbårent anlegg |
| Væske til vann varmepumpe | 25 prosent | 40 000 kr, krever vannbårent anlegg |
| Etterisolering av vegg | 25 prosent | 150 kr per m², maks 250 m², U-verdi 0,22 eller lavere |
| Etterisolering av tak og loft | 25 prosent | 150 kr per m², maks 150 m², U-verdi 0,18 eller lavere |
| Energilagringssystem | 25 prosent | 10 000 kr, med krav om styring og åpen HAN-port |
| Luft til luft varmepumpe | Ingen støtte | Tiltaket støttes ikke |
Hva du bør se etter i et tilbud
Et produksjonstall uten forutsetninger er verdiløst. Be leverandøren oppgi takvinkel, himmelretning, antatt skygge og systemtap. Uten de fire tallene kan ingen kontrollere produksjonsanslaget.
Se etter om støtten er trukket fra i prisen eller ikke. To tilbud der det ene viser brutto og det andre netto ser ut som en prisforskjell, men er det ikke.
Spør om vekselretteren. Den har kortere levetid enn panelene, og et bytte etter femten år er en reell kostnad som sjelden står i tilbudet.
Regn på det selv
Start i solcellekalkulatoren med tallene fra ditt eget tilbud. Der ser du produksjon, egenforbruk, salg, støtte og en enkel tilbakebetalingstid.
Vil du ha nåverdi, internrente og kostnad per produsert kilowattime, gå videre til tilbakebetalingsverktøyet. Har du flere tilbud, still dem opp mot hverandre i sammenligningsverktøyet først.